Turen fra Snartemo til Espeskaret gikk fint. Vi labbet rolig oppover dalen, tok en drøy times stopp på Esso Skeie hvor jeg fikk meg en hamburger og Shaman fikk seg en Jumbone, og fortsatte videre mot Espeskaret. Jeg hadde tenkt at etappen fra Lindesnes til Knaben mest var en transportetappe som bare måtte gjøres, men jeg tok feil. Jeg hadde kun tenkt på all asfalten jeg skulle legge bak meg, men ikke menneskene jeg skulle møte. Jeg har ikke ord for å beskrive den gjestfriheten som møtte meg da jeg skulle plukke opp skiene i Espeskaret. Tusen hjertelig takk skal dere ha for både kost, losji og en kjekk mandagskveld.
Videre mot Knaben gikk det senere enn jeg hadde sett for meg. Tungt føre gjorde sitt, men hovedproblemet var at jeg enda var såpass lavt at jeg ikke stolte på at vannene var sikre. Alt av bekker gikk åpne, og vi måtte slite mye med å ta oss frem. Første delmål var en hengebro jeg tidligere bare hadde sett på avstand, som ville ta oss over til Finstedalen. I det vi nådde hengebroen skjønte jeg med en gang at jeg aldri ville få Shaman over den, og dermed også at jeg ikke ville nå Knaben den dagen. Siden jeg ikke stolte på vannene i dette området ble den nye planen å gå rundt til vi fant et sted å krysse. Jeg visste om en bro like nord for Vestvatnet, men hindringene før dette var jeg usikker på. Vi fortsatte nordover langs Storvatnet (skulle ønske det het Lillevatnet), men bekkene ga oss fortsatt store problemer. I femtiden satte vi opp teltet, og fortsatte neste dag. Denne dagen skulle også bli tung. Hele tiden så jeg etter et sted å krysse, og jeg begynte å se mer etter vadesteder. Den idéen likte Shaman dårlig. Etter mye kav fant jeg endelig et sted hvor jeg følte meg trygg på å krysse. Kort tid før hadde jeg begynt å tenke at vi kanskje ikke kom oss til Knaben denne dagen heller, men så snart jeg kom over dette ene stedet visste jeg at løypen til Knaben var klar. Da var det bare å labbe på og rekke butikken for å kjøpe inn alt man ikke har tilgjengelig i et telt på fjellet. Far hadde visst vært oppe på tirsdag for å lage mat til meg. Synd jeg ikke rakk det, men min porsjon lå klar sammen med oppskrift når jeg kom, og tas snart ut av ovnen nå. I morgen blir jeg her på Knaben, feirer fullført første etappe og slapper av. På fredag satser jeg på at vi er klare for første dag av etappe to mot Haukeliseter. Nå går vi opp i høyden, så da regner jeg med vannene er sikre. Har også med en liten øks for å sjekke selv (lå i pulken plassert ut på Knaben).
Seriøse mengder med snø i de traktene – har Shaman fått på truger? 🙂
Nok av snø ja, men har blåst en del også, så veldig varierende snøforhold. Veldig tunge tråkk i dyp snø noen steder, mens toppene var dekket av is. Shaman har klart seg fint, men har måttet kjempe seg frem enkelte steder, spesielt over skavler, hvor jeg et par ganger måtte gå tilbake og tråkke opp en sti over skavlen. Men han er en tøffing, så han klarer seg nok 🙂
Godt med litt kav sånn at du vett du e igang! 😛 Håbe mat, varme og ei kjente seng lappte deg samen te en nye etappe. God tur te Haukeliseter.