Jeg husket riktig når det gjaldt værmeldingen, i hvert fall snøværet. Både sikt, gli og temperatur lå på rundt null, så det ble en tung dag over fjellet til Taumevatn. Jeg stoppet for å rense skiene for voks i håp om at det skulle hjelpe på glien, men den forble så dårlig at jeg ikke engang gled i nedoverbakkene. Sikten var også så dårlig at jeg var totalt omgitt av hvitt store deler av turen, med tidvis noen bare knauser til å skille opp fra ned. Det ble derfor vanskelig å velge enkleste rute for pulken, siden jeg aldri så hvor det var flatt eller bratt. Tok det ekstra forsiktig, og kom oss etter hvert greit frem til Taumevatn. Tenkte en stund på å ta oss videre til Storevatn, men med disse forholdene er det bare å ta det med ro. Depoet jeg hadde plassert ut stod her fortsatt, kun rørt av en mus som har åpnet en pose Godt & Blandet og en chipspose, i tillegg til trolig en STF-person som har flyttet posene mine en hylle opp fra gulvet.

Fikk først ikke inn radio het heller, men etter å ha koblet på ståltråden jeg har liggende i fikseposen og surret denne rundt en stor lysestake har jeg nå klart å ta inn P3. Nå skal jeg ta frem lesestoffet mitt for turen: Polski jest prosty – et innføringskurs i polsk for videregående skole. Sånn sett blir denne turen også en forberedelse til å bli en slags polfarer.