All snøen som har kommet de siste to dagene gjorde ar bakkene opp mot Storevatn føltes som en evighet. Forholdene ville vært tunge uten pulk, men med pulk føltes det nesten meningsløst. Ti meter om gangen, så puste litt. Om det fortsetter på denne måten vil jeg komme hjem med oksenakke og skøytelår, og utkonkurrere traktoren som pløyeredskap. Shaman fikk en forholdsvis lett kløv i dag, og la seg bak i det enorme sporet jeg brøytet med pulken. En gang i blant mente han det gikk for treigt med meg og gikk foran i tet. Jeg forsøkte da å utnytte hans spor, som også ble av en viss størrelse siden veskene på kløven også flyttet mye snø. Men med den berusede gangen hans fra side til side ble det lettere å bare holde stø kurs .

Vi kom oss omsider frem til hytta her på  Storevatn. Nå håper jeg på kaldere vær, noe jeg tror vi skl få nå til helgen. Ståltråden og en ny lysestake gir gode radiosignaler her oppe, også for P1, så da får jeg oppdatert meg på værmeldinger. En gang i mellom åpnet sikten seg noe og jeg fikk se hvor flott det er her oppe. En spesiell hytte dette, og jeg dkulle gjerne kommet tilbake også på sommerstid. Hytten er en av de mange jakthyttene til Heiberg, og veggene er dekorert med jaktbilder og gamle brev hvor strid mellom Heiberg og turistforeningen er gjennomgående tema her i peisstua. Det henger også et gammely kart over området på ene veggen. Morsomt å sammenligne med mitt kart for å se hvilke endringer de store regulerte vannene har ført til.

Jeg har fortsatt ikke sett et eneste menneske siden jeg sa farvel til far oppe ved Kvina. Kvistemannskapet hadde vært på Taumevatn dagen før jeg kom dit, så jeg slapp i hvert fall å bruke tid på navigering i dag. Tror ikke veien videre er kvistet.