Vi hadde et skuterspor å følge fra start ved Krossvatn. Det gjør at vi tråkker mindre igjennom og Shaman skjønner hvor vi skal, så da blir han mye mer fokusert og holder stø kurs. Men skuteren hadde tenkt seg et annet sted enn oss, så det var ikke lenge det varte. Vi dreide nordover mot Kringlevatnet.

Jeg hadde lest en lapp på Krossvatn som hevdet at det var mobildekning på toppen av Kaldevassleitet, så da vi kom dit tok jeg frem telefonen og sjekket. Det var riktig, så da fikk jeg ringt Margaret som hadde booket ny dato på Finse, og far som sammen med mor ville ta en tur opp til Haukeliseter.

Like etterpå, på vannene sør for Brudlednutane, hadde jeg stoppet for å få i meg litt kjapp mat og drikke da vi ser en person på ski stige over haugen som skiller de to vannene. Han ble dermed første person vi møter siden Knaben. Shaman ble stressa og skjønte ingenting, som om det hadde vært år siden vi så mennesker sist. Vi slo av en liten prat, før Shaman og meg begynte på den lange utforkjøringen ned mot Krokevatnet. Mens vi jobber oss nedover oppdager jeg at Shaman er rød på baksiden av begge forbeina. Han virker ikke å bry seg, men det ser ikke bra ut. Et område på hvert forben er helt ribbet for pels. Det har vært mye hard snø i det siste, hvor han hele tiden tråkker gjennom. Liker ikke dette. Jeg burde nok ha passet bedre på føttene hans underveis. Jeg får prøve å dekke det til litt i morgen, og vurdere hva jeg skal gjøre når jeg kommer til Haukeliseter. Der skal jeg uansett bli igjen et døgn.

Det ble en lang dag, da jeg hadde bestemt meg for å nå frem til Bleskestadmoen. Jeg hadde problemer med å få festet den ene kortfellen, noe som ikke var særlig til hjelp i stigningene opp fra Krokvatnet. Til slutt ventet en bratt nedkjøring i måneskinn før vi var fremme ved Bleskestadmoen. Utfordrende med slike utforkjøringer, med Shaman og pulken festet til hoften, men vi kom oss etter hvert ned til en kjempekoselig hytte. Han vi møtte tidligere kom herfra, og dermed hadde vi et spor å følge. Det var til stor hjelp etter hvert som det begynte å mørkne. Han tipset meg også om å ta sikringsbua i stedet for hovedhytta, siden ovnen på hovedhytta var fylt med snø, og sikringsbua var varmet opp samme dag.