I dag skulle vi klatre opp igjen alle de høydemetrene vi rant ned mot Bleskestadmoen i går. Var bekymret for de såre føttene til Shaman, så jeg brukte litt tid på morgenen til å få lagt på noe beskyttelse. Kunne ikke gjøre det kvelden før, for jeg kjenner Shaman såpass at det da garantert ville vært revet i fillebiter i løpet av natten. Hadde tatt både ski og feller inn til tørk, slik at jeg kunne legge på fellene inne og la dem få klistre seg skikkelig.

Snøen var tung der nede i dalen, og vi ble gående i ganske mye skrått terreng oppover. Dette skaper gjerne litt problemer for pulken, og jeg brukte en del tid på å snu tilbake en veltet pulk. Tok en pause etter å ha krysset Sandvatnet, og det var den pausen Shaman trengte for å fullføre planen sin om å bite av bandasjen jeg hadde lagt rundt begge forbena.

Også i dag kunne vi følge et skispor, noe som er til stor hjelp for Shaman. Riktignok et spor fra en med lett oppakning, som da gjerne ikke tar samme rutevalg som jeg ville gjort med alt jeg drar på. Sporet fortsatte oppover Naustdalen, mens jeg hadde tenkt å gå rundt Gravetjørnnuten på østsiden. Valgte å fortsette og følge sporet, men fikk raskt angre. Dalen var smal, sidene bratte, og pulken skapte problemer slik den gjerne gjør slike steder. Dels var sidene så bratte at også Shaman fikk problemer, ettersom det ikke ble plass til den ene sidevesken på kløven som skrapte mot fjellsiden og presset ham utover.

Oppe på Holmavatnet var det bare å labbe i vei det siste stykket bort til hytten. Gikk med fellene på hele dagen i dag. Har nå tatt inn i sikringsbua her også. De har alt man trenger, og er såpass små at det er varmt så fort det er fyr i ovnen. Fantastisk flott vær de siste dagene. Merker at det har blitt noe kaldere, men takket være det elendige termometeret jeg har med vet jeg ikke hvor mye. I morgen avslutter jeg etappe 2 og møter mor og far på Haukeliseter.