Sandhaug

Kokeapparatet hadde tålt de smellene det hadde fått, og etter å ha bøyd litt her og der og renset dysen fyrer jeg opp og konstaterer at jeg stoler på at det vil fungere. Fantastisk godt fornøyd med dette kokeapparatet. En av grunnene til at jeg valgte det var nettopp på grunn av at det virket svært robust, og at det virket som et apparat man kunne stole på. Slik har det ikke vært med tidligere kokeapparater jeg har brukt. Modellen jeg bruker heter MSR XGK EX, og jeg gir den en hvit kamel og to såre tomler opp.

Klokken blir kvart over ni før jeg får ryddet meg ut av hytta og pakket alt av utstyr. Spenner pulken på Shaman igjen i dag, og vi starter på nydelig føre, hvor overflaten er hard nok til at heller ikke Shaman tråkker gjennom. Jeg har satt potesokker på ham, i tillegg til å klippe opp et par av mine sokker og teipet disse rundt leggene på forbeina hans, men om det fortsetter med slikt føre vil leggene hans få hvile litt i dag.

Vi får en nydelig dag, og foruten noen få steder er overflaten hard nok til å bære oss. Shaman må ha plukket opp ett og annet fra instruksjonene jeg har gitt ham tidligere, for i dag er han helt fantastisk flink. Han lytter til hva jeg kommanderer og jobber på hele dagen. Det virker som han koser seg med å trekke nå som forholdene er bedre.

Jeg har sett meg ut en mer østlig rute enn der de kvistede rutene vanligvis går når den tid kommer. Har også fått bekreftet diverse steder på nettet at dette er et bra alternativ. Fra Hellevassbu går vi rett øst over Nedre Hellevatnet. Jeg var på forhånd usikker på om jeg skulle velge nord- eller sørsiden av Eltarnuten, så jeg lot den avgjørelsen vente til jeg kom dit og fikk se terrenget. Det ble et lett valg. Jeg holdy meg på sørsiden og klatret opp mot Store Urevatnet. Vi skulle ta oss opp mot Hansbu, en klynge hytter, og fortsatte derfor over Vetla Uravatnet og over til Nedsta Bjørnavatnet. Her holdt vi på høyden og tok oss gradvis nedover, og var ikke nede på vannet før ved Bjørnabu. Nå som Shaman hadde pulken kunne jeg holde i bøylen på draget for å holde oss samlet, og utforkjøringen gikk mye greiere. Fortsatte opp Jakobsbudalen og videre ned til Hansbu.

Nå var vi kommet såpass langt at jeg var fornøyd med dagens økt. Vi tok oss en skikkelig pause på Hansbu. Jeg tenkte vi kunne fortsette et par timer til før vi satte opp teltet og bare se hvor vi endte opp. Et enkelt terreng innover gjorde at det gikk raskt avgårde. Da vi nærmet oss Lakadalskongen hadde vinden tatt seg kraftig opp, så jeg tenkte jeg måtte begynne å se etter en teltplass, men det var ikke mye le i vente foran oss. Med vinden i ryggen og hardt føre bremset jeg meg ned hele Austre Lakadalen for at Shaman skulle klare å henge med. Da vi kom ned på Laken tenkte jeg at vi like godt kunne gå helt til Sandhaug, og jeg har nå tatt inn på selvbetjeningshytta her. Sandhaug er hytta hvor jeg har mitt beste DNT-minne fra da jeg på vei over fjellet fra Oslo sommerstid kom sliten til Sandhaug i strålende sol, fikk servert øl og chips som jeg kunne ta med meg ut og sitte midt i fjellheimen og bare nyte. Kjekt å være tilbake her.

image

image

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: