Camp Rv7

Kutter meg stadig i fingrene, så litt problematisk å holde pennen nå. Fint å kunne skjule håndskriften bak en digital overflate, bare jeg selv skjønner hva jeg har skrevet.

Dette ble dagen da Hardangervidda lå klar til å vise seg fra sin vakreste side. Så heldig jeg er som får oppleve dette. Startet fra Sandhaug i nydelig vær og med godt skiføre. Det var meldt kuling, men den nådde aldri oss. Jeg gled rolig innover vidda og nøt alle inntrykkene. En knapp halvtime var gått da en svær flokk villrein var vi ferd med å samle seg på en høyde et stykke unna. Jeg blir stående å se på mens de siste kommer løpende og samler seg med resten av flokken. Vakkert. Shaman er interessert, men de er for langt unna til å trigge den helt store reaksjonen. Vi fortsetter, og det går ikke lenge før jeg igjen ser noe som kan se ut som en flokk villrein et stykke unna. Jeg blir igjen stående mens jeg forsøker å konstatere at det virkelig er det. Noe beveger seg der borte. De kommer denne veien. Jeg står i ro og observerer mens denne rare gruppen villrein kommer løpende rett mot meg med en kalv i front. Hva er dette for noe? Skal de ikke skifte retning snart? De er langt ferre enn den forrige gruppen vi så, men det er likevel omkring 50 dyr. De kommer nært før de plutselig skjærer nordover og øker farten noe voldsomt. De nærmest flyr over den harde snøoverflaten, så nært at jeg blir stående og måpe av denne fantastiske naturopplevelsen. Denne gangen trigger Shaman for fullt, og gir tydelig uttrykk for at han er klar for noe annet enn tørrfór. Jeg holder et godt tak i selen hans mens han hopper og vrir seg og vi ser flokken løpe i bue rundt oss. Fra det som hadde vært et urørt snødekke foran oss er det nå pløyd et belte av reinavtrykk tvers over der vi er på vei. Jeg lar Shaman snuse litt på avtrykkene, men i det han på ny gjør seg klar for en forfølgelse drar jeg ham med meg videre.

Nede i bakken har en svær sky lagt seg ned på bakken som for å vente på å få omfavne oss. Fra gløtt av sol og blå himmel glir vi inn i skyen og blir omgitt av grått alle veier. Den blir stadig tettere, og det går ikke lenge før jeg får problemer med å se terrenget. Målet for dagen var ikke bestemt, men om alt gikk greit tenkte jeg at vi kanskje kunne ta oss opp til riksvei 7 ved Halne. I det all sikt er borte vurderer jeg å slå leir, men klokken er ikke mer enn at vi fortsetter i rolig tempo en stund til. I bakkene ned mot riksveien letter tåken nok til at vi får en grei utforkjøring. Jeg setter opp teltet på kaien der hvor båten sommerstid frakter fotturister over Halnefjorden, like nedenfor Halne Fjellstue, mens jeg ser brøytemannskapet frese snø på den stengte riksveien. Slår på radioen en stund senere og hører at de nå har åpnet for kolonnekjøring. Planen min var å nå Finse innen fredag, da Margaret og meg har booket rom på Finse 1222 til helgen. Jeg skjønte at det nok ville gå greit i går, etter den fine turen opp til Sandhaug. Nå har jeg to dager på å ta meg til Finse, men om forholdene tillater det går vi nok helt til Finse i morgen. Radioen forteller meg videre at Bergensbanen nå igjen har åpnet etter å ha vært stengt siden mandag på grunn av en utforkjøring. Da ser det ut som vi rekker hotellbookingen begge to.

image

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: