Hyggelig med selskap på hytta. Det viste seg at denne engelskmannen langt ifra var noen nykommer i den norske fjellheimen, og han kjente godt til flere av områdene jeg har foran meg. Vi ble derfor sittende å snakke om ulike rutevalg og steder oppover landet.

Han hadde bestemt seg for å ikke gå lenger enn til Iungdalshytta i dag, og etter en lang og sen morgen hvor jeg følte meg ganske tung i kroppen ble jeg etter hvert innstilt på det samme. Været var fint, men føret var slitende. Is overalt, så jeg savnet virkelig stålkanter i dag, men Shaman er nok takknemlig for at jeg ikke har det. Bakkene ned mot Iungdalsvatnet ble utfordrende. Isete overflate, toppet med noen sporadiske, bølgeformede hauger med frosset snø som gjorde det vanskelig å bremse, og noen plutselige områder med løs snø som førte til bråbrems enten jeg ville det eller ikke. Synd å kaste bort en så fin bakke på slike forhold, men vi kom oss i hvert fall ned i live og tuslet videre bort til hytta. Det viste seg å være kvistet hele turen mellom disse hyttene.

Med en så kort tur ble det desto lengre tid til å spise. Er nå stappmett etter å ha hatt lunsj bestående av knekkebrød, ulike spekepølser, sylteagurk, et svært stykke ost, en kokos og ananasblanding, pannekaker med syltetøy og uendelig mange kopper te med melk. Orker ikke tenke på middag på en stund.