Shaman har ligget rolig i teltet hele natten, så når morningen kommer går vi ut slik at han får gått på do, samtidig som jeg må hente mer bensin fra pulken. Jeg har ikke med andre sko enn skiskoene, men bruker fotposer over sokkene slik at jeg ikke trenger å ta på meg skiskoene mer enn nødvendig. Utrolig komfortabelt. Litt for komfortabelt har det visst blitt, for jeg glemmer å ta dem på, og merker at jeg har gått ut i bare sokkene (det vil si tykke ullkartanker med polsokker over). Jaja, jeg får tørke dem når jeg kommer til Tyinkrysset.

Turen ned dit går fint. I motsetning til landslagets smøreproblemer har jeg stor suksess med mitt valg av Blå Ekstra. Ved Sulebu ser jeg for første gang rester av oppkjørt løype, og kort tid etter møter vi løypemaskinen på vei oppover. Jeg får tips fra en kar om hva som er enkleste vei videre, og jeg står stort sett og bremser meg nedover mens Shaman løper. Kommer etter hvert inn i alpintbakken, og vi skiller oss tydeligvis ut fra mengden der med Shaman og pulken i full fart i front og med meg hengende på slep etter, for vi får mange blikk på vei nedover.

Jeg får ringt og forsikret meg om at depoet har ankommet Tyinkrysset Fjellstue, men der er det kun mulighet for overnatting i helgene. Jeg får i stedet ordnet meg overnatting på Filefjellstuene, men Shaman virker lite begeistret for at vi da må klatre et stykke oppover igjen. Vel fremme får jeg nøkkelen til en kjempeflott leilighet. Lunsjen på Iungdalshytta kostet meg en fylling i en tann, så jeg har lagt inn en ekstra dag her nå for å få kommet meg til en tannlege. Jeg binder opp Shaman, tømmer sekken og drar nedover dalen igjen for å spore opp Joker-butikken som skal finnes her. Tanken var å også plukke opp depoet på vei tilbake, men for en som ikke har sett en butikk på en måned gikk det over styr det nede. Depoet får vente til i morgen.