Mye styr i går, med tannlege, fiksing av sekken, spjelking av pulkdraget igjen og henting av depot. Startet dagen i går med å ringe Norrøna. Avtalen ble at jeg skulle kontakte en sportsbutikk langs ruten min der hvor det passet meg best, og be dem bestille inn en sekk som jeg da får byttet inn i min. Tørr ikke gamble på at sekken vil nå Otta før meg, så før jeg dro i dag kontaktet jeg en hyggelig og behjelpelig dame på Røros Sport, som nå har bestilt inn sekk til meg. Ellers gikk det med en del tid til pakking og rydding av leiligheten, så klokken ble tolv før jeg var klar til å dra videre. Jeg hadde tenkt å ta meg inn til Fondsbu, og regnet med det ville gå greit likevel, siden terrenget ville bli enkelt, og jeg nok ville finne både kvister og spor innover.

Først skulle vi gå noen kilometer langs vei. Den var heldigvis snølagt, så det gikk greit å trekke pulken oppover. Været var rolig nede på Tyinkrysset, men etter hvert som vi kom høyere opp begynte vinden å tilta. Vanskelig sikt for bilistene med snø som blåste inn fra brøytekantene, så vi stilte oss pent i ro inntil kanten hver gang det kom bil. Oppe ved Tyin blåste det friskt, og det var mye snø i luften. En kar på skuter jeg senere skulle bli kjent med møtte oss akkurat i det jeg skulle ta på skiene. Han hadde «DNT Fondsbu» skrevet på refleksvesten, så jeg spurte ham om forholdene innover. Han fortalte om kvistet løype helt inn, både over vannet og langs veien, men han anbefalte meg å følge veien. Det hadde blitt kjørt opp løype dagen før, og selv om den var delvis tilsnødd var den til stor hjelp. Vi brukte bare drøyt 3 timer på de 19 kilometrene, så jeg var fremme på Fondsbu i god tid til middagen. Så fort vi kom inn døren ble vi møtt av et stort smil som umiddelbart identifiserte meg som en Norge på langs-farer. Om det var lukten, skjegget eller noe annet som avslørte meg vet jeg ikke. En herlig stemning her gjennom hele oppholdet, hvor verten selv sang for oss før dessert, og en av gjestene spilte fløyte foran peisen i oppholdsrommet. Shaman ble ønsket velkommen inn ved at vi fikk et av hunderommene, og virket like fornøyd som meg. På grunn av været som var i dag fikk jeg ikke sett noe av Jotunheimen – jeg kunne like gjerne ha vært langs en traktorvei på Undheim. Men dette er et sted jeg gjerne vil tilbake til, så utsikten får jeg ta igjen neste gang.