Det ble en lang dag i går, så jeg tok meg litt ekstra god tid på morgenen slik at jeg fikk drukket tilstrekkelig antall kopper kaffe til å oppnå den lett skjelvende tilstanden som kjennetegner en god dag. La i vei i ellevetiden, etter at Shaman hadde lekt litt med husets egen hund. Jeg skulle følge løypenettet videre nedover mot Randsverk, men målet for dagen hadde jeg ikke bestemt.

Første halvannen kilometer var nyoppkjørt. Videre derfra var det delvis blåst igjen, men fortsatt mye enklere enn å gå i den dype løssnøen. Nede på Randsverk møtte jeg en særdeles behjelpelig vert som forsøkte å hjelpe meg videre så godt hun kunne. Jeg hadde begynt å tenke på hvordan jeg skulle få fraktet pulken gjennom Ottadalen, og hun ringte en av de besøkende på campingen som skulle mot Otta denne ettermiddagen. Jeg overhørte at hun omtalte meg som en Norge på langs-farer, uten å ha spurt meg om det. Grensen mellom hvor det fortsatt er såpass tvil at man stiller spørsmålet, og hvor det er så åpenbart at spørsmålet blir overflødig, går tydeligvis et sted i Sjoadalen mellom Hindsæter og Randsverk.

Etter en hamburger og en pils på campingens kafé bestemte jeg meg for å ta med meg pulken et stykke til, og heller finne en løsning når mandagen kom. Jeg måtte uansett også ha den fraktet opp på andre siden av Otta mot Rondane Spa, så frakt til Otta løste bare halve problemet. Opp til Lemonsjøen og et par kilometer videre var løypene ferske, det hadde hun også sjekket for meg. Jeg tok videre i retning Lusæter, men der var løypene så blåst igjen at det ble noen tunge kilometre videre. Noen steder lå så mye som en meter løssnø over sporet, og igjen ble det tyngst for Shaman. Inne ved Lusæter bestemte jeg meg for at resten av løypa fikk vente til i morgen, og satte heller opp teltet i skogen der. Vi er nå nært nok Rondane Spa til at det kan gå på en lang dag så sant vi ikke bruker for mye tid på å finne en løsning for pulken.

Vi koser oss nå med å telte i skogen, etter en lang tid i høyfjellet. Det virker som om Shaman får med seg litt av hvert rundt oss, for han titter stadig interessert inn mellom trærne. For min del er jeg mest opptatt av å få kokt opp litt vann og få kommet meg i soveposen.