Taxien hentet Margaret kvart på to, og jeg begynte da å pakke ned alt utstyret. Ny sekk og nytt depot, så det ble en del å pakke om. Miniferien i Røros har vært fantastisk. For en stilig by Røros er. Klokken ble fire før jeg kom meg avgårde. Da hadde jeg vært nedom en sportsbutikk og kjøpt en ny Blå Extra for å erstatte den som hadde gjort seg usynlig etter ompakkingen, og lånt en tralle for å frakte pulken de 500 meterne bort til dit skiløypene begynte.

Med den sene starten var det ikke lenge vi skulle gå før jeg ville se etter en teltplass. Følgte skiløypene oppover, og der første stykket var de noenlunde preparerte. Vi gikk opp til Gamle Storwartz gruve, et sted som minnet meg om Knaben og ga en viss følelse av hjemme. Eneste likheten var vel kanskje disse gamle gruvebygningene, som for så vidt heller ikke var spesielt like, men jeg omgås ikke så mange gruver til daglig, så noe med atmosfæren minnet likevel.

Vi gikk noen kilometer til før jeg satte opp teltet på et jorde i le av en klynge trær. Her var snøen plutselig så dyp og løs at det ble mye graving for å gjøre klar en plass til teltet. Når snøen er hard nok til at jeg kan telte på den spar jeg opp en grop i forteltet som brukes til kokeapparatet. Nå som snøen var så løs spadde jeg meg ned til bakken. Når jeg ikke kan spa grop i forteltet er ikke forteltet mitt trygt nok til å koke opp vann under etter min mening, så da koker jeg heller ute. Det betyr noe mer rasling inn og ut av teltet før jeg kan falle til ro, men sånn får det bare være.

Jeg satte derfor i gang med snøsmelting som det første jeg gjorde, slik at dette ble gjort samtidig som jeg spadde og satte opp teltet. Vi hadde hatt to pils til overs i kjøleskapet på hotellrommet  i Røros som jeg tok mef meg, så det ble pils til middagen i teltet. Margaret hadde også med noen store stykker vakuumpakket sjokoladekake, langturtilpasset ved å erstatte melet med havregryn kvernet til mel, så det ble et stort stykke sjokoladekake til dessert.