Startet dagen med å legge en plan for dagens etappe. Jeg var usikker på om utfordringer med isforhold i det hele tatt var en problemstilling i disse traktene på denne tiden av året, men vinteren har vært mild også her, og Aursunden er regulert, så da jeg ikke fant noe på nettet og NVEs vakttelefon videresendte meg til et nummer hvor ingen svarte, tenkte jeg at jeg fikk ringe et overnattingssted i nærheten. Det ble Henningsgården i Brekken, og der traff jeg en svært behjelpelig kar. Han kom med flere innspill til rutevalg videre mot Stugudal.

Jeg tok over myrene retg mot Aursunden, og kom ut på vannet ikke langt fra Bekkosen. Stort sett veldig fint å gå der. Nærmest perfekt for meg med ski, og for det meste bra også for Shaman, men noen steder tråkket han så langt gjennom at han lå med haken på snøoverflaten. Han lar seg ikke stoppe av det, men jeg merker at det sliter på han. På Aursundet var forholdene perfekte for oss begge, så vi gled raskt over mot Båtstavika. Med sol og nydelige forhold måtte jeg hente frem den andre pilsen. Jeg hadde egentlig planlagt å gå over myrene i Sølendet, men på grunn av Shaman ville jeg se om vi kunne finne et skuterspor oppover. Tanken var grei, men det ble fort tungt da skutersporene tok slutt ved Bjørkli. Vi kom oss over til den andre siden av veien og ned på Åbbårsjøen. Derfra over på Rien, og som før var forholdene på vannene veldig bra. Jeg siktet meg inn på en hytte i en vik sør for Skallbekktjønnan, og derfra følgte vi vannene og myrene frem til Langen. Der gikk bekken åpen, så jeg satte opp teltet nær denne for å ha enkel tilgang til vann. Doblet middagen i dag, og et nytt stykke sjokoladekake til dessert. Min holdning til mat for tiden er at jo mer jeg får i meg, jo bedre er det. Jeg gjør nok lurt i å legge igjen den holdningen på fjellet før jeg drar hjem igjen.