Morgenen ble som en morgen i teltet, hvor jeg rigget til kokeapparatet utenfor den lille hytta. I går kveld dro jeg frem pipen jeg hadde fått i gave fra Margaret i Røros, og kjempet med å få fyr i den mens jeg satt på plattingen utenfor hytta og nøt den stjerneklare himmelen. Jeg hadde snakket om at denne turen egentlig krevde en pipe, selv om jeg strengt tatt ikke vet noe som helst om piper bortsett fra at behovet for en øker proporsjonalt med mengden skjegg.
Fra Stugudal gikk det skuterløype for isfiskere opp til Nesjøen. Der var det såpass hardt at jeg staket meg over hele vannet, tok en pause med fire kopper toddy, før jeg staket meg over hele Esandsjøen også. Været var nydelig. Helt blå himmel, og solen stekte godt. Jeg smurte godt på med solkrem faktor 50. Det var stor aktivitet blant isfiskere ute på vannet, og skutere og klappstoler var å se i alle retninger.
Med så gode forhold gikk det fort innover. Da jeg sjekket klokken ute på Esandsjøen estimerte jeg at vi ville nå Storerikvollen cirka halv to. Jeg var innstilt på en lang dag i dag, så i stedet for å sikte meg inn på Storerikvollen, siktet jeg heller mot land på østsiden av Djupholmvika, nok til å ha litt klaring for utosen fra Djupholma. Gikk derfra videre nordover myrene i retning Storlien. Jeg vurderte en stund om jeg skulle fortsette hele veien dit, men la meg i stedet til i Rangeldalen i halv fire-tiden, så vidt over grensen til Nord-Trøndelag, og like ved svenskegrensen, hvor jeg ble liggende med en kopp kaffe og nyte resten av den sjeldent fine dagen. Lot være å sette opp teltet, og la meg heller til i soveposen under åpen himmel. Shaman virket meget godt fornøyd med den avgjørelsen. Vi var sammen, og vi var ute. Perfekt etter hans syn, og denne kvelden sa jeg meg enig.
Jeg ble liggende å se på de minste grenene på trærne for å se om jeg kunne avsløre bevegelse, men det var helt stille. Første stjerne dukket opp nøyaktig kokken 18.15, like over solnedgangen. De neste lot vente på seg. Klokken 18.41 oppdaget jeg nummer to, denne gang i sør, men den kan ha sneket seg frem bak min rygg tidligere. Jeg skulle gjerne ha blitt her en stund, men i morgen krysser jeg riksgrensen og drar ned til Storlien.
Norge på langs 2015 
Til lykke med shagpipen, fra din kjære. Sådan er rørende. Valg av tobakstype er et omfattende felt og hvis du ikke akter å fordype deg, springer jeg dette over. Men det er dog noen grunnleggende elementer som hjelper deg. Fremfor å forsure for deg. Sitt ned når du ønsker å nyte en pipe tobakk. Ha alttid en hånd på pipen. Aldrig la pipen henge i munden eller holde den fast i spissen med tennene. Da dette uvilkårlig øker mengden av spytt – inn i pipehoved – fra munden. En fuktig pipe blir temmelig fort en kronisk SUR pipe.
Så nu er det bare to nybegynner ting tilbake. Stopping av pipen er ganske central. Ikke fyll pipehoved opp for deretter å stoppe det – passende – med en finger. Men fyll opp med en 1/4 tobakk, trykk passende ?, så 1/2, form og press passende o.s.v. Ja, hvor hardt/fast bør man presse, dette må du prøve deg frem med. Med all tobakk røking er varmen hel central for smaksopplevelsen. Særlig tydelig merkes det med rulletobakk og piperøking. Prøv å rull 3 sigaretter – fra en og samme tobakspung – en hårdrullet (som flertallet i Norge syntes å foretrekke), neste: anstendig fastrullet, den tredje meget løstrullet. Da oppdager du tre ulike smaksopplevelser. Tobakken er nøyaktig den samme, men varmeutviklingen er forskjelig.
Den tredje instruksjon er den minst flatterende, men viktig for, neste gang du stopper din pibe. Om du klarer din piperøking i en sammenhengende seremoni, eller du må dele den opp to to etapper, så bør du RØKE opp også det siste tobakk i botten av pipehoved. Hvis du unnlater dette og i stedet skraper ut det siste – lite smakfulle – tobakk fra bunnen, får du raskt en sur snadde.
Det kunne godt tilføyes flere ting om gode råd, men det blir nok for viderekomne. Som kan komme om noen år