Anjan

Jeg hadde sett for meg en lang og god dag i dag, hvor vi skulle nyte solen før nedbøren som er meldt i morgen, og bevege oss kanskje helt inn til et sted i nærheten av Kolåsen. Doblet derfor middagen i går, drakk mye vann og kom relativt tidlig i gang. Men den gode dagen måtte vi se langt etter. I stedet fikk vi det som jeg nok må stemple som turens kjipeste dag til nå.

Dagen startet med at jeg måtte trekke til skruene på den ene bindingen, noe jeg hadde måttet gjøre tre ganger også i går. Dette begynte å seile opp som et problem. Den ene skruen fikk ikke lenger tak, og i løpet av de neste 45 minuttene hadde de løst seg opp tre ganger til. Siste gangen sto hele bindingen 90 grader på skien etter et forsøk på fiskebein opp en liten bakke, og jeg skjønte da at dette ikke lenger nyttet. Dro frem multiverktøyet igjen, den har virkelig gjort seg fortjent sin plass i sekken. Flyttet bindingen 2 cm frem slik at det ikke ville bli nødvendig å flytre helplaten, markerte punktene for nye hull med kniven, og brukte kniven til å skrape bort de øverste lagene til jeg kom ned til trekjernen. Heldigvis tok skruene tak til tross for sin butte ende, så det gikk kjapt å få festet bindingen i sin nye posisjon.

Etter en stund, hvor vi hadde kjempet med manglende snø og for bratte utforbakker med smale, frosne skuterspor, kom vi oss ned til Stor-Rensjön. Shaman virket igjen slapp, så vi tok en god pause. Jeg bestemte meg for å forlate skuterleden og heller følge isen over til Svartviken, men så snart vi kom ut på isen så jeg hvorfor Shaman var sliten. Sporet etter pulken så ikke ut som forventet. Den ene siden borret seg dypere ned, og jeg konstaterte at skadene under pulken nå var blitt mye verre. Jeg forsøkte å klemme på plass plasten, tapet forgjeves da den datt av igjen kort tid etter, men vi kom oss videre. Likevel hadde jeg bare så vidt rukket å konstatere at bindingens nye posisjon virket å fungere bra før jeg nå skjønte at det største problemet vårt var skadene på pulken. Jeg skrev en SMS om dette til far selv om jeg ikke hadde mobildekning, og lot telefonen ligfe påslått i lommen mens vi gikk videre. Da jeg senere kom til et sted hvor jeg kunne ringe, var han allerede i gang med å søke opp steder i nærheten hvor jeg kunne skaffe ny pulk.

Jeg fikk telefonnummeret til en kar i Vera og tok en prat med ham. Han kunne hjelpe meg med skyss til Verdalen og jeg kom til Vera. Jeg hadde liten tro på at de ville ha ny pulk i Verdalen, men en telefonsamtale når de åpner sportsbutikken i morgen kan gi svar på det. Det vil uansett bety at jeg må gå en annen retning enn hvor jeg har tenkt meg. Jeg tar kveld uten en plan for hva jeg skal gjøre, annet enn at jeg skal gå de 50 metrene fra teltet bort til et sted jeg har funnet mobildekning nok til å kunne ringe, og ta en telefon til far igjen. Han skulle sammen  med min bror søke opp ulike sportsforretninger i nærheten, så får jeg høre i morgen tidlig hva de har funnet ut.
image

image

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: