Svikt i motivasjonen i dag. Ikke for turen generelt, men for å komme i gang med dagens økt. Det påvirkes nok igjen av at boken jeg kjøpte, Jeg er Pilegrim, har begynt å dra seg skikkelig til, og har slått seg sammen med snusboksen og kaffekoppen om å holde meg sengeliggende. Det hjalp heller ikke å se ut vinduet, og konstatere at det fortsatt var null sikt i snøværet.

Kanskje fjell, vær og meg er i ferd med å bli ett. I hvert fall ga værorakelet i meg en følelse av at det ville klarte opp om ikke så lenge. I mangel på værmeldinger ble denne følelsen gjeldende, og jeg gjorde meg klar. Jeg skulle alltids klare å fomle meg frem til Staloluokta uten særlig sikt, og derfra kunne jeg følge vannet langs kanten.

Det gikk ikke lenge før det klarnet nok til at jeg så de nærmeste fjellene rundt meg. Tyskerne hadde gått et par timer tidligere og gått etter GPS-en. Jeg vurderte å henge meg på, men lot det være. Jeg tok dem etter hvert igjen, og skulle lage spor for dem slik jeg hadde kunnet følge deres spor, men da fikk Shaman føling med elg igjen, og skar ut til siden med full styrke. Elgen var like i nærheten, og kom seg raskt opp i fart. Rykket fra Shaman førte til at begge lærreimene som fester draget til pulken røk, men slitasjen må ha bygget seg opp over tid. Jeg lot være å ta med reservereimer, da belastningen på disse vanligvis ikke vil være all verden. Den tanken tok dessverre ikke hensyn til at ingenting er som vanlig når Shaman har pulken. Jeg fikk på plass en kjapp fiks, men bestemte meg for å stoppe på Staloluokta for å få ordnet til noe som kan holde en stund.

Tyskerne skulle også dit, så jeg fikk trivelig selskap på hytten. Denne hytten, som drives av samiske BLT, har hyttevakt. Jeg diskuterte rutevalg videre ned ham, og han foreslo at jeg, på grunn av all snøen som har kommet de siste dagene, burde holde meg på de store innsjøene i stedey for å klatre over fjellet ved Árasluokta. Dette var et alternativ jeg hadde vurdert selv også, og bestemte meg nå for dette. Dermed blir morgendagen flat. Jeg går mot Kutjaure, etter å først krysse Virihaure og Vastenjaure, men regner med å telte et sted mellom Vastenjaure og Kutjaure.