Det har vært noe kaldere i natt. Gode nyheter med tanke på føret. Været var nydelig fra morgenen av, og selv om det etter hvert ble grått, hadde jeg en veldig flott dag. Vi trasket over vannene i rolig tempo. Ingen gli, men heller ikke tungt føre. Det slitsomme med å krysse så store vann er at man hele tiden ser målet foran seg, men det føles som en evighet å ta seg dit. Men omgivelsene ellers var det lite å utsette på. Det er virkelig vakkert her.

Ved elven som binder de to vannene sammen kom jeg inn på østsiden. Skjønte raskt at det nok var en tabbe, da terrenget der var veldig kupert, mens alt så mye grønnere ut på andre siden. Jeg droppet å gå tilbake for å ta meg over dit, og vi kom oss etter litt sliting ned på Vastenjaure. Følte meg tung i kroppen, og det samme var sekken. Til tross for en flat etappe beholdt jeg mye vekt i sekken for at ikke Shaman skulle slite mer enn nødvendig med den høye friksjonen fra den nykomne snøen.

Da vi nærmet oss Gievgessuoloj kom en kar på skuter bort til oss. Det ble tidlig klart at small talk ikke var hans sterkeste side. Vi utvekslet noen setninger, med alt for lange pauser i mellom, før han spurte hva jeg het. Jeg svarte, hvor på han gjentok noe som kanskje kunne ligne på mitt navn. Da jeg for høflighetens skyld spurte hva han het, ristet han på hodet og tok på seg hørselsvernet igjen før han dro videre.

Vi fortsatte et lite stykke oppover mot Kutjaure før jeg satte opp teltet nær elven, hvor jeg hadde enkel tilgang på vann.