Våknet av at det blåste kraftig. Jeg hadde glemt å forberede meg på denne muligheten, så hele forteltet var fylt av snø, da jeg ikke hadde spadd snø over kantene av teltduken på utsiden. En tåpelig feil. Kokeapparatet var nedsnødd, så jeg bestemte meg for å droppe å fyre det opp, og heller basere meg på kaldt vann fra elven.

Turen mot Ritsem var nydelig den også. Jeg kom såpass sent i gang at jeg var usikker på om vi kunne gå helt dit i dag. Det hjalp ikke at skivoksen fra i går passer dårlig i dag, og jeg hadde ikke renset skiene før jeg la på et nytt lag. Krysset elven et av de få stedene den ikke gikk åpen, hvor det også var lett å vurdere at kryssingen var trygg. Det var en svær bro like ved som jeg hadde siktet meg inn på i går, men den ble det ikke behov for. Kom da over på Padjelantaleden, og følgte noen delvis gjenblåste skuterspor mot Kutjaure. Traff en ny kar på skuter, og da han hørte at jeg var på vei mot Ritsem, sa han at jeg da kunne følge hans spor. På grunn av vinden ble sporet nesten dekket over av snø så fort det var kjørt opp, men etter å ha krysset Kutjaure kom vi over på en skuterled, og derfra til Ritsem gikk det såpass lett at jeg skjønte at vi ville komme frem mye tidligere enn jeg hadde sett for meg. Traff noen skigåere på vei i motsatt retning. De er det ikke mange av her i Sverige, det er skuter og isfiske som gjelder her, men ut i fra utseende og utstyr å bedømme var det nok heller ikke skandinavere jeg møtte.

Vel fremme sjekket jeg inn på STF-hytten, en av de større i området. Det er bilvei opp hit, og hytten har en liten butikk og et kjøkken som står tilgjengelig for beboerne, med kjøleskap, komfyr og alt av redskaper. Jeg landet på en pose Carbonara til middag, og en Grandiosa til kvelds. Etter noen telefonsamtaler hjem ble jeg sittende og oppdatere bloggen til klokken passerte midnatt med god margin. Utrolig hvor mye tid det tar å knotte inn teksten på telefonen, hente inn bilder fra kameraet og laste dette opp.