Turen ned mot Abisko ble ikke av de mest spennende. Startet med å følge merkingene, men sporene der var gamle. Snøen var våt og tung, og med en stor samelandsby like ved STF-hytten var jeg sikker på at det måtte finnes et bedre alternativ. Lyset var så flatt at jeg knapt så om jeg faktisk gikk i et spor eller ikke, så det var liten vits i å forsøke å speide utover vannet. Dermed skar vi skrått over vannet, hvor tanken var at jeg før eller senere måtte havne i et skuterspor mot Abisko. Et stykke ute på vannet så jeg tre skutere komme i retning samelandsbyen, og de avslørte hvor traséen gikk. Vi kom oss over dit, og fikk straks bedre gli og enklere forhold.
Svenskenes latskap nådde nye høyder i dag (jada, intended). Å kjøre skuter inn på fjellet tar jo også noe tid, og på STF-hytten hadde jeg sett en plakat om priser på helikopterskyss. 9 helikoptere fløy over oss på turen nedover.
Vi følgte skutersporene helt til de slo seg sammen med leden i bakkene ned mot Abisko Nasjonalpark. Videre var det bare å følge merking og spor nedover. Ski- og skuterled skilte lag da vi nærmey oss, og jeg valgte skitraséen langs Kungsleden ned til Abisko Turiststasjon. På vei nedover møtte jeg først to unge turister, og deretter enda en, vandrende til fots oppover i hverdagslige klær. Jeg lurte på om de hadde tenkt seg helt til Abiskojaure denne kvelden, og hva de i så fall ville gjøre om nedbøren tok seg opp igjen, og den varslede kraftige vinden kom tidligere enn ventet.
Jeg tar en hviledag her i Abisko før jeg feirer bursdagen med å fortsette i retning Kautokeino på mandag. Sulitjelma-sigaren får i stedet bli Abisko-sigar, og dersom jeg venter til etter midnatt kan den også bli bursdagssigar. Det begynner faktisk å nærme seg slutten på denne turen. Med det i bakhodet har jeg begynt å skissere på en liste over ting jeg må venne meg av med når jeg skal tre tilbake til sivilisasjonen. Kanskje den kan vise seg å bli nyttig son en liten huskeliste den første tiden.
1. Slutte å tenke at jo mer jeg klarer å spise, jo bedre er det.
2. Slutte å stoppe opp for å pisse akkurat hvor det måtte passe meg.
3. Slutte å ligge i soveposen når jeg inntar dagens middag.
4. Slutte å tenke at jeg bare behøver å trykke inn nok sjokolade og kjeks for å holde kroppen i gang om dagene.
5. Slutte å tenke at en dusj egentlig bare fjerner det fettlaget som kan være greit å ha i kulden.
6. Slutte å tenke at det egentlig ikke er så viktig å få vasket klærne, bare de blir tørket.
7. Slutte å pakke ned alt jeg har hver morgen, og pakke det ut igjen hver kveld.
8. Slutte å pisse på flaske, fordi jeg ikke gidder å gå ut av soveposen (som da blir sengen).
9. Slutte å gå i skisko på butikken.
10. Slutte å la sjegget gro, bare for å se hvor langt det kan bli.
11. Slutte å tenke at det eneste som kreves for å tilberede et godt måltid er å få kokt opp en kjele med vann.
12. Slutte å insistere på å bare gå nordover.
Det er nok flere ting som må til, men klarer jeg disse er det i hvert fall en god begynnelse.
Fantastisk – det går stadig nærmere Målet – eller – – – jeg tenker at du er ved Målet hver dag, hver time, hvert skiskyv og stavtak. DER er Målet. Nyt dagen – sev om det er slitsomt! Følger med på posisjonen din hver dag…..