Nok en dag uten en plan for hva som var målet. Jeg gikk akkurat å tenkte på hvor rart det var at vi ikke hadde sett tamrein på ukesvis, da en flokk dukket opp et stykke unna bare minutter senere. Det ble ikke den siste. Dessverre, får jeg nesten si. Ved Keinovuopio fikk jeg tatt noen telefoner hjem, før jeg fortsatte på leden sørover mot Saarikoski. Jeg merket at Shaman var ekstra ivrig, og gjenkjente entusiasmen hans. Han var på jakt. Kort tid etterpå fikk jeg se en stor flokk rein ute på myra hvor vi var på vei. Jeg stoler ikke på at flexilinen vil holde, og ble ukomfortabel. I det jeg forsøker å få kontroll på Shaman for å få festet den sterkere snørekjørestrikken, rykker han til så jeg går i bakken. Nærmest hengende på slep får jeg kontroll på ham, og får festet strikken. Det neste stykket for jeg en fornemmelse av hvordan det må være å seile med sidevind. Shaman drar ut til siden mot flokken, mens jeg seiler oss i den retningen vi skal.

Ved Saarikoski er jeg egentlig fornøyd for dagen, men snøen her er skitten, og frister lite som væskeinntak for kvelden og morgendagen. Jeg tenker at jeg vil fortsette til vi kommer oss opp til renere snø. Etter hvert som vi går, tenker jeg at vi like greit kan sjekke ut hytten som er tilgjengelig gratis oppe ved Njamatjávri. Jeg titter inn, og snur i døren. Et så skittent og rotete rom kan jeg knapt huske å ha sett, så vi fortsetter et par kilometer til før jeg finner en fin plass til teltet.