Etappen fra Abisko til Kautokeino er den eneste jeg ikke har planlagt, annet enn å si at jeg ville gi meg selv 8 dager, for å vite hvor mye mat som måtte sendes til Abisko. Mens jeg hadde hviledag i Abisko bestemte jeg meg for at jeg skulle følge ledene jeg fant ut gikk gjennom dette området. Det gjorde planlegging enkel, og jeg hadde kun telefonen og én hviledag til rådighet.

Denne leden var skiltet Raittijávri, og jeg fant først ikke igjen dette vannet på kartet når jeg gikk gjennom ruten i går kveld. Det skyldes at det lå mye lenger nord enn jeg hadde sett for meg. Det virket nå som en voldsom omvei, ettersom jeg hadde tenkt meg i retning Goahteluoppal. Jeg begynte å se på et alternativ, men minnene om den råtne snøen under tregrensen gjorde meg usikker. Jeg bestemte meg for at det i hvert fall ble mer forutsigbart å følge leden, og kanskje også raskere. På Sulitjelma bestemte jeg hvilken dato jeg har tenkt å ankomme Nordkapp, slik at flybilletter, hotell og slikt kunne planlegges for Margaret, mor og far, som alle vil ta turen oppover og være tilstede når jeg kommer frem. Forutsigbarhet når det gjaldt tidsforbruk ble derfor viktig.

Da jeg startet i dag morges var planen å bruke 3 dager til Kautokeino, men så snart vi var i gang, og hadde blitt velsignet med godt vær og føre, skjønte jeg at to dager burde være nok, uten å slite oss ut. Gikk nordover nesten til Raittijávri, før jeg skar over til leden som går mot norskegrensen. De første punktene jeg trodde jeg sendte Spot-en kom av en eller annen grunn ikke frem, så den lange omveien ble skjult på kartet, og der ser jeg at veivalget nesten ser fornuftig ut. Etter å ha gått et langt stykke sørover igjen forlot vi leden der en sommersti går over mot grensen.

Forholdene var så bra og terrenget så lett at jeg stort sett har staket i hele dag, rolig nok til at Shaman kunne trave raskt og greit bak. Da gjorde det ikke så mye at jeg slet med å finne smørning som ga feste. De bakkene som ikke kunnes stakes gikk jeg opp på føttene. Ved østenden av vannet Goahteluoppal gikk elven åpen, så der slo jeg opp teltet. 8,5 time var plenti nok i den farten vi holdt i dag, og gir et fint utgangspunkt for å gå til Kautokeino.

Shaman har vært utrolig flink i dag, men var tydelig tørst etter at vi avsluttet marsjen. Førsteprioritet ble å hente vann til ham. Sparer veldig mye tid på å ha åpent vann like ved.