Shaman har blitt veldig irvig på å sove i teltet i det siste. Jeg fester ham derfor alltid like utenfor åpningen, slik at han kan forbli fastbundet selv inne i teltet. Han går som regel ut og legger seg i løpet av natten. Ytterteltet åpner han selv, og innerteltet lar jeg være åpent. Fin ordning.

Vi fortsatte langs skuterløypene. På Biggejávri dreide den bortover mot gamleveien igjen. Unødvendig, så vi fortsatte rett frem. Ved Biggeluoppal hadde vi kommet inn på løypen igjen, men den enorme omveien den skulle ta videre mot Masi fristet lite. Jeg begynte å se på et alternativ, og bestemte meg for å ta sjansen på dette, selv om det var en viss fare for å strande nede på riksveien dersom elven ikke var farbar. Det viste seg å være unødvendig å planlegge traséen nedover, for mange hadde tenkt det samme som meg. Jeg følgte sporene som gikk langs sommerstien. Håpet var at disse skutersporene kom fra Masi, og frykten var å komme til en parkeringsplass, som kunne bety at skuterne var fraktet dit, og at det ville bli vanskelig inn mot Masi. Vi kom til en parkeringsplass, men heldigvis viste sporene videre at det skulle gå greit å komme seg til Masi.

Endte opp på campingplassen, hvor jeg har slått opp teltet mellom campingvognene, og har tilgang på vann og strøm fra uttaket beregnet på vognene. Flaskeåpneren ligger til lading utenfor teltet nå.