Akkurat i det jeg skulle pakke ned kom Shaman inn i teltet og la seg til å bursove på soveposen. Jaja, det var en koselig morgenstund med min trofaste turkompis, så jeg lente meg tilbake. Vi kunne vente litt til med å gå.

Turen startet med kryssing av noen åpne bekker, hvor jeg måtte lete litt etter et egnet sted å krysse. Der fristet lite å starte dagen med å vade. Videre ble det å sikte seg inn på de feltene som hadde snø, før vi kom ned på Nedre Eidevatn. Med sine 90 høydemeter er dette det lavestliggende vannet vi har krysset, men Eidevatn hørtes ut som et vann å kunne stole på.

Deretter klatret vi til fjells igjen, og der var det fortsatt vinter. Vi skulle følge langs den samme ryggen hele resten av dagen. Det går en skuterløype her, men det var få spor av den innover. Tror dette eller gårdagen var siste dag løypene er åpne for skutertrafikk denne sesongen. Forholdene var blitt en del bedre, så vi hadde uansett ikke behov for skuterspor å følge.

Slo opp teltet i le for den relativt sterke vinden like ved Stránddoaivi. Det sludder og er ganske vått ute nå, så det var godt å komme på plass i teltet. På grunn av mye reinsdyr i området fester jeg Shaman litt tryggere ved å bruke begge skiene, og grave ned den ene. Han venter ute til jeg er ferdig med maten, og kommer våt inn og legger seg. Ikke like nøye på å holde fuktighet ute nå som jeg har vært de siste dagene uten tørkemuligheter. Er et godt stykke inne på kartbladet Repvåg nå, hvoe Nordkapptunnellen er tegnet inn i et hjørne. Det nærmer seg virkelig slutten på turen vår. I morgen regner jeg med det blir siste dag på ski, så sant vi finner snø nok til å ta oss greit nedover.