Vekkerklokken ringer klokken fem, men jeg slår den av. Livet med permisjon har tatt meg. Jeg står opp i halv syv-tiden og går i gang med snøsmelting. Jeg har sett meg ut hva som må spises til frokost slik at sekken blir noe lettere. Det blir proteinbrødet jeg fikk av Margaret, som viser seg å smake helt nydelig sammen med utvalget sc syltetøy, kaviar, etc. jeg finner i proviantrommet på hytta. Tar meg god tid, litt for god, for klokken passerte halv ti før vi var klare til avmarsj. Det ble plutselig så mye å gjøre med hyttevask, klargjøring av ved til neste besøkende og pakking.

Jeg foretrekker å ta de tyngste stigningene tidlig på dagen, og slik starter også denne dagen, selv om stigningen opp mot Søra Monsvatnet ikke er av de verste. Jeg spenner pulken på Shaman i dag også, men gjør noen justeringer for at den skal bli noe lettere. Jeg mistenker at han er tøffere enn jeg er klar over, men vil ikke risikere å belaste ham for hardt.

Vi finner en fin marsjfart innover vannene. Jeg går først og tråkker opp spor, og Shaman følger like bak. Nede på Øyuvsvatnet tetner skyene seg til og sikten forsvinner. Vi fortsetter et stykke til, frem til vi når Suleskarveien ved enden av Sandeigvatnet. Klokken har blitt tre, og vi rigger oss til for en pause mellom brøytestikkene. Jeg vurderer om vi skal fortsette et stykke oppover Ramsdalen, men dalen har forsvunnet i tåken og jeg er fornøyd med dagens innsats, så jeg slår like greit opp teltet like ved veien slik at jeg kan mimre om Camp Suleskar hver gang jeg kjører forbi her.

Formen er fortsatt fin på oss begge. Shaman har nå funnet seg til rette inne i teltet, noe han har begynt med på denne turen. Så lenge han holder seg i ro er det koselig å ha ham her inne, og nå ligger han og snorker ved siden av meg. Han spiser ett kilo tørrfor om dagen, av det mest energirike fóret jeg fikk tak i. Det skal inneholde en del fett og være beregnet på hunder som skal prestere over tid. Hun som solgte det til meg kommenterte at det fóret var bra dersom jeg ville at hunden skulle legge på seg litt. Jeg kjøpte 150 kilo, men ser ingen tegn til at han skal begynne å ese ut enda.

Vi fortsetter i retning Taumevatnhytta i morgen. Der har jeg vært oppe med et depot for noen uker siden. Detsom turen over dit går greir, satser jeg på å fortsette videre til Storevatnhytta før vi gir oss for dagen. Får ikke inb radiosignaler her, så jeg får ingen oppdatert værmelding. Ut fra hva jeg fikk med meg i dag morges vil det nok bli noe snøvær de neste dagene.