Startet fra Finse for andre gang. Det var mildvær og våt snø i luften. Noe vind, men den skulle avta frem mot helgen. Egentlig ganske stusselige forhold, men det var på tide å komme sev videre. Det gikk fint å klatre oppover, men etter hvert tetnet det seg enda mer til. Jeg stoppet ved kanten av Omnsbreen for å hente frem kartet og legge en plan for hvor det var tryggest å gå med disse forholdene. I det jeg tar av sekken løsner hoftebeltet fra sekken, en liten plate spretter av, og jeg sender noen hatske tanker i retning Norrøna. Jeg må få til en nødløsning, og heller se hva jeg kan få gjort når jeg er fremme for dagen. Noen skruer går ut gjennom sekken, men en låsemutter er tydeligvis borte fra platen som spratt av. Jeg er heldig da det viser seg at de har brukt M6, det samme jeg bruker på pulkdraget, så da har jeg litt reservedeler. Sender noen nye hatske tanker i retning Norrøna i det jeg nå begynner å bli kald, og får skrudd det sammen nok til at jeg kan gå videre, men med all vekt på skuldrene.

Jeg fortsetter et lite stykke, men sliter med sikten, og skal nå begynne på utforkjøringen ned mot Omnsvatnet. På ett tidspunkt kommer Shaman opp på siden av meg, men blir stående to meter under meg. Det viser seg at jeg står ved kanten av en liten skavl, men jeg har ikke sett den. Dette er for farlig, så jeg bestemmer meg for å snarest mulig sette opp teltet. Går over nærmeste rygg, og kommer ned i et lunt og fint område. Midt i den slake bakken graver jeg ut et område for teltet, og bygger opp et godt le mot det som kommer av vind her. Litt nær teltet, men det får holde.  Shaman likte godt tanken på le, og legger seg lunt og godt til bak den nye veggen.

Det ble en kort dag. Terrenget her er kupert og skavlete, så jeg følte risikoen ble for høy. Legger meg i stedet inn i teltet, slår på radioen og går i gang med å proppe i meg fra all maten jeg drar på.