Snøforhold. Det har for det meste vært et negativt ladet ord på denne turen, men i dag var de på min side. Det snødde i natt, og selv om det var fuktig og til dels ganske tung snø, gjorde den at vi kunne gå på ski på skogsveien langs hele Lenglingen. Jeg valgte skogsveien fremfor å gå nede på Lenglingen mest fordi jeg skulle snørekjøre med Shaman, og da er det en stor fordel at han skjønner hvor vi skal. Det var langt fra ideelle forhold, men vi tok oss greit frem til riksveien. Der festet jeg skiene på sekken og begynte å gå oppover bakkene langs veikanten. Jeg hadde tidligere vurdert alternativer til veitrasking her, men i dette området finnes det egentlig ikke andre gode alternativer. Det blir transportetapper frem til Namsvatnet og Børgefjell.

Da jeg tok frem GPS-en for å se hvor langt vi var kommet føltes det som om vi hadde stått stille der vi hadde sjanglet oppover med skiene som vindfang. Jeg tok på skiene igjen og gikk på brøytekanten, men da vi kom oss litt høyere var veien snølagt. Shaman våknet til live da jeg fikk god gli i bilsporene, og satte ut i full fart. Det siste stykket havnet skiene tilbake på sekken. Far hadde leid en leilighet i kjelleren på en garasje midt i Nordli, og vi kom frem dit på ettermiddagen, tidlig nok til å få hele kvelden der. På bildet forsøker jeg å holde en krampe i låret under kontroll mens fotografen tar bilde.